– bistår miljøbevisste medborgere i det grønne skiftet

Monthly archive for October 2015

Nordmenn overrasker matforskerne

nordmenn overrasker matforskerneI en ny rapport fra SIFO kommer det frem at stadig flere nordmenn dyrker litt av sin egen mat, jakter eller høster. Forsker Annechen Bugge skriver i forskningsrapporten “Overraskende stort uformelt matmarked” at det har vært en utbredt oppfatning om at det å dyrke, sanke, plukke, høste og fiske er noe stadig færre bruker tid på. SIFO-studier viser imidlertid at det har vært økende
interesse for mat fra norsk natur blant forbrukerne.

Fra 2008 til 2013 har forbruket av bær gått opp fra 1,8 kg per person til 4 kg.

45 % av husstandene i Norge har i løpet av de siste månedene dyrket egne urter i vinduskarm, på kjøkkenbenk eller i hage. 55 % har mottatt eller gitt bort egenproduserte matgaver, for eksempel bær,
syltetøy, fisk eller jaktutbytte i løpet av siste 12 måneder.

Like mange eller flere byfolk høster sopp som dem bosatt på landet.

Dette er gode nyheter i en tid hvor mesteparten av maten vi spiser blir importert fra utlandet (nesten 70 % når vi regner med dyrefôr). Denne maten blir som oftest produsert i enorme, miljøødeleggende monokulturer, gjerne der hvor regnskog er hugget ned for å få tilgang til fruktbar jord.

Løsningen er å produsere litt av egen mat, forbruke mindre og skape et drømmeliv med nærhet til naturen. Ved hjelp av permakultur kan vi klare dette, å skape et realistisk alternativ til det systemet som ødelegger jordkloden.

 

India øker utslippene

india øker utslippeneIndia vil rammes hardt av klimaendringene – men øker utslippene, melder Aftenposten. De siterer klimaforsker Trude Rauken på at India er villig til å gjøre noe med klimaet så lenge det ikke går ut over målet om å utrydde fattigdom.

India blir med dette et godt eksempel på at økonomisk vekst og naturvern er i et motsetningsforhold.

India er et land som har hatt stor økonomisk vekst gjennom mange år og de ser fordelene av å få opp levestandarden. Samtidig er det ingen land i verden som har flere fattige, og det er vanskelig for dem å slå et slag for grønt skifte når de strever med å dekke basisbehovene. De fattige som kjemper for tilværelsen i den eksisterende samfunnsstrukturen har ikke tid eller råd til å tenke på å bevare jorden til de neste generasjonene.

Vi sitter altså fast i en nedadgående spiral som gjør at verden blir verre og verre, arter dør ut og biologer advarer om kollapsende økosystemer i en slags dødens dominoeffekt. Vi kan ikke lenger tviholde på den logiske bristen om evig vekst, vi MÅ velge økologisk vekst fremfor økonomisk vekst!

Med permakultur kan indere som alle andre folkeslag dekke sine behov på en måte som er bra for naturen. I stedet tråkker de på gassen for å få opp forbruket og økonomisk vekst. I artikkelen i Aftenposten blir det hevdet at India må gå foran og kutte i utslippene. En mye større effekt vil det gi dersom de vestlige land velger bort forbrukersamfunnet til fordel for en evighetskultur hvor de dyrker litt av sin egen mat, er nærmere naturen og har mer tid til familien, hobbyer og det som er viktig for hver enkelt.

Les mer om motsetningsforholdet mellom økonomisk vekst og naturvern, og hvordan vi må prioritere riktig: http://permakulturdesign.no/permakultur/

Klær i forbrukersamfunnet

Tre norske motebloggere ble invitert med til Kambodsja for å se med egne øyne de grusomme, slavelignende forholdene i tekstilindustrien.

tekstil NRK

Sweatshop – Dødsbillig mote er en web-TV-serie produsert av Aftenposten. Motebloggernes syn på klær og mote ble snudd opp ned og de reagerte med sterke følelser da de fikk se virkeligheten. Ludvig Hambro mener at vi lever i en boble her i Norge. Anniken Englund Jørgensen forteller om et sterkt møte med en 18 år gammel jente hvor moren døde av sult da hun ammet henne.

I tillegg til de mennesklige forholdene er det andre grunner til at vi må endre vårt forbruksmønster. I følge Norsk Gjennvinning krever det opp til 16 kg kjemikalier og 20.000 liter vann for å produsere 1 kg bomull. Selv om bomull tar opp bare 5 % av verdens dyrkingsareal er planten i monokultur så skjør at den bruker 36 % av verdens insekts- og ugressmidler.

Nesten all bomull er genmodifisert for å tåle mer gift, og de menneskene som blir utsatt for kjemikaliene dør eller blir syke.

Klær i forbrukersamfunnet ødelegger jordkloden og menneskene lever under grusomme forhold for at vi skal kunne ha et bruk-og-kast-forhold til klær.

Vi trenger en endring i folks forbruksmønstre. Vi må dekke behovene våre på en måte som bidrar positivt til naturen. En bra start er å kjøpe mindre, og skal vi først ha noe bør vi kjøpe brukt. Dernest bør vi støtte lokale intitiativ, og gjerne alternative tekstilstoff. Noen gode alternativ er ull, lin, hamp og brennesle.

Praktisk permakultur i Trondheim

Kneiken felleshage i Trondheim inviterte Eivind Bjørkavåg oppover 11.-12. oktober for å holde kurs i praktisk permakultur og et 3 timer permakulturforedrag.

Kneiken felleshage oppstod da en gruppe mennesker spurte kommunen om lov til å skape felleshage på et grøntareal på Bakklandet i Trondheim. De er ikke ukjente med permakultur og de har tidligere hatt besøk av blant andre Stephen Barstow (ekspert på flerårige spiselige grønnsaker) og Christian Odberger (ekspert på skoghage).

kneiken3

Når man kommer fra Trondheim sentrum og går gjennom lykkens portal og over til Bakklandet, ligger Kneiken felleshage sør for Brubakken og nord for Lillegårdsbakken. Der er det grønnsaksbed, insektshotell, bærbusker og frukttrær. Og veldig engasjerte og interesserte mennesker!

Les mer om dem på kneiken.no

Ben Falk – nordlig permakultur

Ben Falk i Vermont, Canada er forfatter av boken “The Resilient Farm and Homestead”. I mylderet av permakultureksempler fra sørligere breddegrader er Ben Falk et godt eksempel for oss skandinaver å se til.

Ben Falk2

Størrelsesmessig faller Ben Falk inn på småbrukskalaen med sine 40 mål, og han har ikke som mål å være totalt selvforsynt. Han er dyktig og allsidig og har hele pakken med swales, beiteskiftesystem, hugelkultur, drivhus oppvarmet av kompost, sopproduksjon, food forest etc.

Sammen med en gruppe mennesker med ulike kvaliteter og ferdigheter har han dannet Whole Systems Design og tilbyr blant annet designkonsultasjoner og kurs. Et av kursene er gitt ut som DVD, Permaculture Skills. Her er en smakebit:

Geoff Lawton har besøkt Ben Falk og tatt med filmcrewet sitt og publisert en tjue minutters video (gratis mot registrering) hvor han tar oss gjennom eiendommen og peker og forklarer i klassisk stil.

Urban permakultur i nord

I Calgary, Canada driver Rob og Michelle Avis deres Verge Permaculture og dyrker alle grønnsakene familien bruker fra juni til november. Rob har bakgrunn fra the Permaculture Research Institute (PRI), og fikk stort utbytte av den kunnskapen han har opparbeidet seg.

verge permaculture

Det første de gjorde da de kjøpte huset sitt var å etterisolere, fordi det blir svært kaldt om vinteren.

De samler regnvannet og har et solvarmingsanlegg for vannet. Drivhuset deres er bygget inntil sørveggen av huset og har en rocket mass heater for å forlenge sesongen inn i vinteren.

Da Rob og Michelle Avisetter noen år sendte en jordprøve for å sjekke jordlivet ble de oppringt av en entusiastisk jordforsker som fortalte at de hadde det rikeste jordlivet med den største biodiversiteten de har testet.

geoff lawtonGeoff Lawton har besøkt stedet og lagt ut en video gratis tilgjengelig mot registrering på geofflawton.com.

 

Urban permakultur – Eric Toensmeier

Eric Toensmeier er forfatteren av blant annet “Paradise Lot” og har skapt et stjerneeksempel på urban permakultur i sin lille 400 kvadratmeter hage i Massachusetts, USA.

toensmeier

I hagen som han har utviklet sammen med Jonathan Bates er det stor biologisk mangfold av ulike spiselige planter og nyttevekster. Blant annet en mengde spiselige og ellers nyttige ugress. Ellers har de mange plantesorter man normalt ikke assosierer med klimasonen.

Eric Toensmeier har ikke bare sin bakgrunn fra småskala permakultur, han er også medforfatter av det legendariske oppslagsverket “Edible Forest Gardens” og skrevet boken “Perennial Vegetables”.

Han råder permakulturinteresserte til ikke å satse på samme grad av diversitet som de har i sin hage – i hvert fall ikke til å begynne med. Du trenger ikke 200 sorter, sier han. Til å begynne med kan du sikte deg inn på mellom 30 og 40. Et par nitrogenfikserende sorter, et par sorter levende jorddekke, noen bærbusker og frukttrær, noen få nøttetrær og flerårige grønnsaker, og la det være igjen litt plass til ettårige grønnsaker.

Geoff Lawton har vært på besøk der, og publisert en fin videofra hagen deres og gjort den gratis tilgjengelig mot registrering på geofflawton.com.

 

Mark Shepard – storskala permakultur

Mark ShepardMark Shepard i Wisconsin, USA er en av de gode praksiseksemplene på lønnsom, storskala permakultur som lykkes med å få mye ut av lite.

På over 400 mål har han lagt til rette for stort biomangfold og har hatt ornitologer på korte besøk som har telt 125 fuglearter.

Mark Shepard bruker ikke kjemisk gjødsling men anerkjenner at det er jordlivet som bidrar med næringsstoffene til avlingene hans. Denne prosessen forsøker han å aksellerere ved bruk av dyr i beiteskiftesystem og metoder for å holde på vannet.

For å slippe kostnader og søknadsprosesser forbundet med å grave dammer har han valgt å grave 30-40 hull i bakken bundet sammen av horisontale grøfter (swales) langs konturlinjen. Dette holder på vann ved mye nedbør.

Swales er systemer for tredyrking og Mark Shepard har plantet 250.000 trær med maksimal genetisk variasjon. De som ikke trives lar han dø ved å bruke STUN-prosessen (Strategic Total Utter Neglect) hvor de trærne som overlever passer hans klimatiske forhold. Han lar ulike typer dyr gå gjennom eiendommen på ulike tidspunkt og de bidrar positivt ved å øke biomassen i jorda, øke gressveksten, hindre skadedyr, og skape etisk og miljøvennlig kjøtt.

Grisene hans lever livets glade dager hvor de får kjenne solen varme og frisk luft hver dag. De spiser gress, epler, kastanjenøtter og hasselnøtter. Den siste måneden blir de fôret på en tilhenger og de lærer å gå opp på den, og så på deres siste dag går de forventningsfulle opp før de blir kjørt til slakteriet. De har én dårlig dag – og går fra å være nyttige medarbeidere på gården til å bli etisk og miljøvennlig kjøtt.

Denne informasjonen er hentet fra kortfilmen «Permaculture for profit» som ligger gratis tilgjengelig mot registrering på geofflawton.com

Leste du denne?

  • "Har du PDC?"
    “Har du PDC?”
    PDC er det internasjonalt anerkjente 72-timerskurset, som står for Permaculture Design Certificate. Det er et sertifiseringskurs som gir deg rett til å bruke ordet permakultur om det...

Adresse

Postboks 51, 1318 Bekkestua
Tlf.: +47 938 36 163
eivindwb@gmail.com

Del linken

Ordet må spres, så send gjerne nettsidens link til noen du tror har interesse av det!

permakulturdesign.no