– bistår miljøbevisste medborgere i det grønne skiftet

Monthly archive for August 2016

Andreas Viestad i Dagbladet med egen hagegris

Sommeren er over. Det er på tide å vinke farvel til Salami.

– Dagbladet: Det beste jeg vet: Salamis siste snøft

viestad grisKjendiskokken Andreas Viestad har en reportasje i Dagbladet med bilder og personlige betraktninger om det å ha en egen gris over sommeren. Her får barn og voksne en påminnelse om at kjøtt kommer fra naturen først og fremst, og at vakumpakket i plastikk fra butikkhyllen egentlig er juks.

Fra et permakulturperspektiv er det bra at flere har sine egne dyr og at de fleste produserer litt av sin egen mat. Derfor er det bra at Dagbladet vier spalteplass til saker som dette. Og når man først skal spise kjøtt er det uendelig bedre at det kommer fra egen hage enn at det kommer fra den uetiske industrien. Og har man liten hage kanskje man kan gå sammen om en liten nabolagsgris eller to?

Salami var ingen enestående gris, ikke noe prakteksemplar. Han likte å bli klødd bak det venstre øret, men ikke like godt bak det høyre. Han synes det var hyggelig når noen snakket til ham når han spiste. Han sov lenge om morgenen.

Han kunne være uryddig, og endevende matfat, og han likte å gnage på vannslangen og på gummistøvlene til dem som var innom og ryddet etter ham.

Andreas Viestad valgte å bruke boltepistol og gi grisen en ekstra stor porsjon kraftfor, og antar at det ikke er bedre måter for en gris å dø på enn spisende, uvitende om sin egen skjebne, på det stedet den tenker på som hjem. I forfjor da jeg hadde to griser i hagen gjorde jeg også det slik. Jeg gav dem hver sin bolle øl først, og jeg kokte opp en lapskaus som var tett på å kunne vært noe vi kunne spist selv. Og i likhet med Viestad brukte jeg boltepistolen mens grisen var nummen av glede.

Etter at vi hadde skoldet grisen og skrapet av hårene hang vi den i tuntreet og startet prosessen med å ta ut innmaten. Mens vi to skjeggete, langhårede menn i henholdsvis tidlig tredveår og midten av tjueåra stod der med hendene dypt inne i grisen kom det spaserende inn på tunet en ung vegetarianer-jente som hadde hørt at permakulturhytta i Bærum var et sted å besøke. Hun viste seg å bli den første til å smake.

Å spise svinekjøtt har aldri blitt det samme etter å ha smakt hvor utrolig godt det kan bli når man har klødd dem bak øret selv.

El-sykkel: personlige betraktninger

Premium_Exl_ManEtter at bilen min gikk opp i røyk tidligere i sommer tok jeg avgjørelsen å satse på en el-sykkel ut vekstsesongen. Valget falt på etropolis PREMIUM Exclusive Herre med krankmontert motor og 400Wh batteri. Det er en god sykkel i det økonomiske midtsjiktet.

Det er moro å kjøre elektrisk sykkel og denne sykkelen har god kjørekomfort, den er stillegående men har en sterk motor som takler alle bakker jeg har prøvd. Den fikk meg til og med greit opp den bratte bakken forbi Hønsa-Lovisas hus langs Akerselva. For dem som er kjent i Bærum brukte jeg en halvtime fra Østerås til midt inni Lommedalen, uten å bli hverken svett eller andpusten over fjellet. Jeg bruker den også i regnvær, og ettersom man ikke blir svett så kommer man tørr frem hvis man har godt regntøy.

Motoren hjelper til nesten umiddelbart når man starter å trå, og den kobler ut umiddelbart når man holder inne bremsen. Den kommer fort opp i lovlig hastighet på 25 km/t og derfra må man enten trå eller velge den bedagelige linjen ved å trå rolig og vente til hastigheten synker litt igjen. Nedover bakkene føles den trygg i store hastigheter, jeg er ofte oppe i 40-50 km/t og sykkelen føles solid.

Her forleden dag passerte jeg i en lang, slak oppoverbakke en av disse middelaldrende mennene i kondomdress og racersykkel. I det jeg suste forbi ropte han etter meg: “DET DER ER JUKS!” Jeg snudde meg og fikk svart at “Nei, det er et alternativ til bil!” Jeg kunne sagt alternativ til buss for den del, det er rett og slett ikke realistisk å bruke vanlig sykkel til de distansene jeg sykler med el-sykkelen. Og med prisene på kollektivtransport og bilhold betaler den seg selv, så lenge man kjøper god nok lås til at den ikke blir stjålet så lett.

Min var lett brukt og hadde 96 km registrert i computeren da jeg overtok den – solgt av en som hadde fått den via jobben, men som synes det var litt for langt å sykle fra Maridalen til Skøyen. To og en halv uke senere har jeg syklet 210 km i forbindelse med reiser mellom jobb og til fritidsbruk, og er kjempefornøyd med valget. Det eneste er at denne sykkelen er en pendlersykkel mens jeg fra ungdommens dager har vendt meg til en kjørestil opp og ned fortøyskanter og susende gjennom skogsstier med røtter, og denne sykkelen tvinger meg til en mer laidback kjørestil enten jeg vil eller ei.

Jeg tror en god el-sykkel kan være et alternativ for bil eller kollektivtransport for dem som bor opptil en mil eller tre fra jobben, eller som har mange mindre ærend i løpet av uken. For pendlere som bruker tog kommer Brompton sammenleggbar sykkel i offisiell elektrisk utgave sommeren 2017, og det kommer definitivt til å bli en game changer i mange menneskers pendlerhverdag.

Leste du denne?

  • "Har du PDC?"
    “Har du PDC?”
    PDC er det internasjonalt anerkjente 72-timerskurset, som står for Permaculture Design Certificate. Det er et sertifiseringskurs som gir deg rett til å bruke ordet permakultur om det...

Adresse

Postboks 51, 1318 Bekkestua
Tlf.: +47 938 36 163
eivindwb@gmail.com

Del linken

Ordet må spres, så send gjerne nettsidens link til noen du tror har interesse av det!

permakulturdesign.no