– bistår miljøbevisste medborgere i det grønne skiftet

Archive for the Miljø Category

NRK-programmet Folkeopplysningen knuser myter

I en god og viktig dokumentar om økologisk mat, episode 5 i sesong 3 i dokumentarserien Folkeopplysningen på NRK TV, belyser programleder og fysiker Andreas Wahl forskjellene og likhetene mellom økologisk jordbruk og kjemisk-konvensjonelt jordbruk.

folkeopplysningen

Kort fortalt kommer det frem at det er mange myter om økologisk mat, blant annet at økologisk ikke nødvendigvis er hverken mer etisk, sunt eller miljøvennlig.Som tv-titter var det en blandet følelsesmessig reaksjon å se dette, på den ene siden tenkte jeg at nå blir det færre øko-fundamentalister som trenger forklaring på hvordan verden henger sammen, men på den andre siden går nok vinningen opp i spinningen gjennom økt behov for forklaring til alle andre.

arnegronlundAvslutningsvis spør fysiker Andreas Wahl om kanskje det er jordbruket som sådan som er unaturlig, før den kontroversielle Arne Grønlund, seniorforsker ved NIBIO, omtaler jordbruk som det sterkeste naturinngrepet nest etter asfaltering. Grønlund argumenterer for å redusere behovet for dette arealet så mye som mulig, og konkluderer med at kjemisk-konvensjonelt landbruk produserer mer per areal enn økologisk og derfor er mer miljøvennlig.

Og her vil jeg ta opp tråden. Jeg er enig i at jordbruket i verden er et kjempeproblem og at fordelene ved konvensjonelt økologisk ikke veier opp for ulempene ved lavere avling. Men jeg er ikke enig i at det skal bety at noen av delene er akseptabelt. Endringene vi trenger for å unngå klimakrise og kollaps av økosystemer er så fundamentale at det går ikke an å tenke i samme baner som i dag. I et evighetsperspektiv må vi gå over til å produsere maten vår gjennom småskala, kretsløpsbaserte systemer. Og det er ikke økologisk, det er dypøkologisk.

matproduksjonSelv om småskala, kretsløpsbaserte systemer kan produsere mer per areal blir det brukt som argument mot løsningen at det er mer arbeidsintensivt og krever flere hender og hoder enn dagens landbruk og slik sett er mindre effektivt. Men det argumentet holder ikke mål når finansfolkene i neste øyeblikk ber om lån med negativ rente i bytte for løfte om å få opp sysselsettingen(!).

Løsningen ligger ikke i å kjøpe økologisk melk, men en mer dyptgripende overgang til en annen måte å dekke behovene sine på. Det betyr mat fra egen hage eller fra en bonde du kjenner. Kjøp mindre dingser, og når du må – kjøp helst brukt. Kjøp færre klesplagg. Skaff deg en jobb som bidrar til en bedre verden, for det grønne skiftet må komme og overgangen til produkter og tjenester som er bra for naturen er en spennende nisje. Men viktigst av alt er det å bidra som et godt eksempel og fortelle dine venner og familie om det. Slik bidrar du til en endring i folks verdier. Det starter med deg og meg og i vår egen hage.

 

 

 

El-sykkel: personlige betraktninger

Premium_Exl_ManEtter at bilen min gikk opp i røyk tidligere i sommer tok jeg avgjørelsen å satse på en el-sykkel ut vekstsesongen. Valget falt på etropolis PREMIUM Exclusive Herre med krankmontert motor og 400Wh batteri. Det er en god sykkel i det økonomiske midtsjiktet.

Det er moro å kjøre elektrisk sykkel og denne sykkelen har god kjørekomfort, den er stillegående men har en sterk motor som takler alle bakker jeg har prøvd. Den fikk meg til og med greit opp den bratte bakken forbi Hønsa-Lovisas hus langs Akerselva. For dem som er kjent i Bærum brukte jeg en halvtime fra Østerås til midt inni Lommedalen, uten å bli hverken svett eller andpusten over fjellet. Jeg bruker den også i regnvær, og ettersom man ikke blir svett så kommer man tørr frem hvis man har godt regntøy.

Motoren hjelper til nesten umiddelbart når man starter å trå, og den kobler ut umiddelbart når man holder inne bremsen. Den kommer fort opp i lovlig hastighet på 25 km/t og derfra må man enten trå eller velge den bedagelige linjen ved å trå rolig og vente til hastigheten synker litt igjen. Nedover bakkene føles den trygg i store hastigheter, jeg er ofte oppe i 40-50 km/t og sykkelen føles solid.

Her forleden dag passerte jeg i en lang, slak oppoverbakke en av disse middelaldrende mennene i kondomdress og racersykkel. I det jeg suste forbi ropte han etter meg: “DET DER ER JUKS!” Jeg snudde meg og fikk svart at “Nei, det er et alternativ til bil!” Jeg kunne sagt alternativ til buss for den del, det er rett og slett ikke realistisk å bruke vanlig sykkel til de distansene jeg sykler med el-sykkelen. Og med prisene på kollektivtransport og bilhold betaler den seg selv, så lenge man kjøper god nok lås til at den ikke blir stjålet så lett.

Min var lett brukt og hadde 96 km registrert i computeren da jeg overtok den – solgt av en som hadde fått den via jobben, men som synes det var litt for langt å sykle fra Maridalen til Skøyen. To og en halv uke senere har jeg syklet 210 km i forbindelse med reiser mellom jobb og til fritidsbruk, og er kjempefornøyd med valget. Det eneste er at denne sykkelen er en pendlersykkel mens jeg fra ungdommens dager har vendt meg til en kjørestil opp og ned fortøyskanter og susende gjennom skogsstier med røtter, og denne sykkelen tvinger meg til en mer laidback kjørestil enten jeg vil eller ei.

Jeg tror en god el-sykkel kan være et alternativ for bil eller kollektivtransport for dem som bor opptil en mil eller tre fra jobben, eller som har mange mindre ærend i løpet av uken. For pendlere som bruker tog kommer Brompton sammenleggbar sykkel i offisiell elektrisk utgave sommeren 2017, og det kommer definitivt til å bli en game changer i mange menneskers pendlerhverdag.

Klær i forbrukersamfunnet

Tre norske motebloggere ble invitert med til Kambodsja for å se med egne øyne de grusomme, slavelignende forholdene i tekstilindustrien.

tekstil NRK

Sweatshop – Dødsbillig mote er en web-TV-serie produsert av Aftenposten. Motebloggernes syn på klær og mote ble snudd opp ned og de reagerte med sterke følelser da de fikk se virkeligheten. Ludvig Hambro mener at vi lever i en boble her i Norge. Anniken Englund Jørgensen forteller om et sterkt møte med en 18 år gammel jente hvor moren døde av sult da hun ammet henne.

I tillegg til de mennesklige forholdene er det andre grunner til at vi må endre vårt forbruksmønster. I følge Norsk Gjennvinning krever det opp til 16 kg kjemikalier og 20.000 liter vann for å produsere 1 kg bomull. Selv om bomull tar opp bare 5 % av verdens dyrkingsareal er planten i monokultur så skjør at den bruker 36 % av verdens insekts- og ugressmidler.

Nesten all bomull er genmodifisert for å tåle mer gift, og de menneskene som blir utsatt for kjemikaliene dør eller blir syke.

Klær i forbrukersamfunnet ødelegger jordkloden og menneskene lever under grusomme forhold for at vi skal kunne ha et bruk-og-kast-forhold til klær.

Vi trenger en endring i folks forbruksmønstre. Vi må dekke behovene våre på en måte som bidrar positivt til naturen. En bra start er å kjøpe mindre, og skal vi først ha noe bør vi kjøpe brukt. Dernest bør vi støtte lokale intitiativ, og gjerne alternative tekstilstoff. Noen gode alternativ er ull, lin, hamp og brennesle.

– Vi har bare én klode

Verden i våre henderI dag henter menneskeheten ut flere ressurser enn vi gir tilbake til kloden, og det er en tankegang som passer markedsliberalistene helt greit. For når kapitalismen er i knestående er det bare å pøse på med kvantitative lettelser (rentesenking, pengetrykking, oppkjøp av verdiløse oppsjoner etc).

Men i virkelighetens verden passer ikke denne tankegangen. Denne tankegangen fører oss mot klimaendringer og jordklodens sjette masseutryddelse i historien.

Vi har bare én klode, og vi må ta ansvar!

Vi har alt som skal til for å få til endringen, men slik samfunnet er organisert går det for sent. En verdensomspennende grasrotbevegelse av miljøbevisste mennesker samles under permakultur-fanen. Med permakultur kan vi skape samfunn som gir mer tilbake til kloden enn vi forbruker, det er et realistisk alternativ til dagens bruk-og-kast-samfunn.

Bli med på det grønne skiftet!

Leste du denne?

  • "Har du PDC?"
    “Har du PDC?”
    PDC er det internasjonalt anerkjente 72-timerskurset, som står for Permaculture Design Certificate. Det er et sertifiseringskurs som gir deg rett til å bruke ordet permakultur om det...

Adresse

Postboks 51, 1318 Bekkestua
Tlf.: +47 938 36 163
eivindwb@gmail.com

Del linken

Ordet må spres, så send gjerne nettsidens link til noen du tror har interesse av det!

permakulturdesign.no