Kylling kommer aldri til å bli helt det samme igjen etter å ha smakt etisk forsvarlige kyllinger på beite. Så saftige, så deilige, og så fint å tenke på at disse har fått smake på solen og været og frisk luft. De har fått ferskt beiteområde daglig eller annenhver dag. De har fått spise planter og insekter og tatt del i et samspill med naturen.
På Ridgedale i Sverige bruker de modellen som er verdenskjent som “Salatin style chicken pens”, oppkalt etter Joel Salatin’s metode å kombinere økologisk og økonomisk bærekraft i kyllingdrift. 75 kyllinger bor utendørs i disse innhegningene på 3 m x 3,6 m x 0,6 m frem til slaktedato ca 8 uker. Det er en pragmatisk tilnærming til permakultur hvor dyrevelferd og produksjonshensyn veies opp mot hverandre og vurderes å være langt bedre på begge punkter enn i konvensjonell økologisk produksjon. Så kan man diskutere at de burde hatt enda bedre plass og at det burde vært brukt en saktevoksende rase, men da kommer man tilbake til noen få enkle punkter:
1. Folk spiser kylling og kommer ikke til å slutte med det
2. Denne metoden er bedre enn alt som er tilgjengelig på markedet
3. Man må tjene penger på produksjonen – hvis ikke er det kun en hobby
En annen ting som blir poengtert på Ridgedale er at vi trenger flere bønder innen permakultur, og da er denne produksjonsmetoden en av dem som kan være døråpneren med lønnsom drift.
Personlig spiser jeg ofte konvensjonelt produsert kylling mens jeg prøver å fortrenge hvordan de har hatt det i deres korte liv. Men med etisk forsvarlige kyllinger på beite blir det noe helt annet. Da nyter jeg den himmelske smaken av saftig kylling samtidig som at jeg tenker på de glade kyllingene jeg har sett gjøre yoga i solnedgangen.
