Blogginnlegg vil være i ulike kategorier og ett av dem som vil bli prioritert er praksiseksempler på permakultur i inn- og utland.
Kneiken felleshage i Trondheim inviterte Eivind Bjørkavåg oppover 11.-12. oktober for å holde kurs i praktisk permakultur og et 3 timer permakulturforedrag.
Kneiken felleshage oppstod da en gruppe mennesker spurte kommunen om lov til å skape felleshage på et grøntareal på Bakklandet i Trondheim. De er ikke ukjente med permakultur og de har tidligere hatt besøk av blant andre Stephen Barstow (ekspert på flerårige spiselige grønnsaker) og Christian Odberger (ekspert på skoghage).
Når man kommer fra Trondheim sentrum og går gjennom lykkens portal og over til Bakklandet, ligger Kneiken felleshage sør for Brubakken og nord for Lillegårdsbakken. Der er det grønnsaksbed, insektshotell, bærbusker og frukttrær. Og veldig engasjerte og interesserte mennesker!
Les mer om dem på kneiken.no
Ben Falk i Vermont, Canada er forfatter av boken “The Resilient Farm and Homestead”. I mylderet av permakultureksempler fra sørligere breddegrader er Ben Falk et godt eksempel for oss skandinaver å se til.
Størrelsesmessig faller Ben Falk inn på småbrukskalaen med sine 40 mål, og han har ikke som mål å være totalt selvforsynt. Han er dyktig og allsidig og har hele pakken med swales, beiteskiftesystem, hugelkultur, drivhus oppvarmet av kompost, sopproduksjon, food forest etc.
Sammen med en gruppe mennesker med ulike kvaliteter og ferdigheter har han dannet Whole Systems Design og tilbyr blant annet designkonsultasjoner og kurs. Et av kursene er gitt ut som DVD, Permaculture Skills. Her er en smakebit:
I Calgary, Canada driver Rob og Michelle Avis deres Verge Permaculture og dyrker alle grønnsakene familien bruker fra juni til november. Rob har bakgrunn fra the Permaculture Research Institute (PRI), og fikk stort utbytte av den kunnskapen han har opparbeidet seg.
Det første de gjorde da de kjøpte huset sitt var å etterisolere, fordi det blir svært kaldt om vinteren.
De samler regnvannet og har et solvarmingsanlegg for vannet. Drivhuset deres er bygget inntil sørveggen av huset og har en rocket mass heater for å forlenge sesongen inn i vinteren.
Da Rob og Michelle Avisetter noen år sendte en jordprøve for å sjekke jordlivet ble de oppringt av en entusiastisk jordforsker som fortalte at de hadde det rikeste jordlivet med den største biodiversiteten de har testet.
Geoff Lawton har besøkt stedet og lagt ut en video gratis tilgjengelig mot registrering på geofflawton.com.
Eric Toensmeier er forfatteren av blant annet “Paradise Lot” og har skapt et stjerneeksempel på urban permakultur i sin lille 400 kvadratmeter hage i Massachusetts, USA.
I hagen som han har utviklet sammen med Jonathan Bates er det stor biologisk mangfold av ulike spiselige planter og nyttevekster. Blant annet en mengde spiselige og ellers nyttige ugress. Ellers har de mange plantesorter man normalt ikke assosierer med klimasonen.
Eric Toensmeier har ikke bare sin bakgrunn fra småskala permakultur, han er også medforfatter av det legendariske oppslagsverket “Edible Forest Gardens” og skrevet boken “Perennial Vegetables”.
Han råder permakulturinteresserte til ikke å satse på samme grad av diversitet som de har i sin hage – i hvert fall ikke til å begynne med. Du trenger ikke 200 sorter, sier han. Til å begynne med kan du sikte deg inn på mellom 30 og 40. Et par nitrogenfikserende sorter, et par sorter levende jorddekke, noen bærbusker og frukttrær, noen få nøttetrær og flerårige grønnsaker, og la det være igjen litt plass til ettårige grønnsaker.
Geoff Lawton har vært på besøk der, og publisert en fin videofra hagen deres og gjort den gratis tilgjengelig mot registrering på geofflawton.com.
Mark Shepard i Wisconsin, USA er en av de gode praksiseksemplene på lønnsom, storskala permakultur som lykkes med å få mye ut av lite.
På over 400 mål har han lagt til rette for stort biomangfold og har hatt ornitologer på korte besøk som har telt 125 fuglearter.
Mark Shepard bruker ikke kjemisk gjødsling men anerkjenner at det er jordlivet som bidrar med næringsstoffene til avlingene hans. Denne prosessen forsøker han å aksellerere ved bruk av dyr i beiteskiftesystem og metoder for å holde på vannet.
For å slippe kostnader og søknadsprosesser forbundet med å grave dammer har han valgt å grave 30-40 hull i bakken bundet sammen av horisontale grøfter (swales) langs konturlinjen. Dette holder på vann ved mye nedbør.
Swales er systemer for tredyrking og Mark Shepard har plantet 250.000 trær med maksimal genetisk variasjon. De som ikke trives lar han dø ved å bruke STUN-prosessen (Strategic Total Utter Neglect) hvor de trærne som overlever passer hans klimatiske forhold. Han lar ulike typer dyr gå gjennom eiendommen på ulike tidspunkt og de bidrar positivt ved å øke biomassen i jorda, øke gressveksten, hindre skadedyr, og skape etisk og miljøvennlig kjøtt.
Grisene hans lever livets glade dager hvor de får kjenne solen varme og frisk luft hver dag. De spiser gress, epler, kastanjenøtter og hasselnøtter. Den siste måneden blir de fôret på en tilhenger og de lærer å gå opp på den, og så på deres siste dag går de forventningsfulle opp før de blir kjørt til slakteriet. De har én dårlig dag – og går fra å være nyttige medarbeidere på gården til å bli etisk og miljøvennlig kjøtt.
Denne informasjonen er hentet fra kortfilmen «Permaculture for profit» som ligger gratis tilgjengelig mot registrering på geofflawton.com
I dag henter menneskeheten ut flere ressurser enn vi gir tilbake til kloden, og det er en tankegang som passer markedsliberalistene helt greit. For når kapitalismen er i knestående er det bare å pøse på med kvantitative lettelser (rentesenking, pengetrykking, oppkjøp av verdiløse oppsjoner etc).
Men i virkelighetens verden passer ikke denne tankegangen. Denne tankegangen fører oss mot klimaendringer og jordklodens sjette masseutryddelse i historien.
Vi har bare én klode, og vi må ta ansvar!
Vi har alt som skal til for å få til endringen, men slik samfunnet er organisert går det for sent. En verdensomspennende grasrotbevegelse av miljøbevisste mennesker samles under permakultur-fanen. Med permakultur kan vi skape samfunn som gir mer tilbake til kloden enn vi forbruker, det er et realistisk alternativ til dagens bruk-og-kast-samfunn.
Bli med på det grønne skiftet!
