I en god og viktig dokumentar om økologisk mat, episode 5 i sesong 3 i dokumentarserien Folkeopplysningen på NRK TV, belyser programleder og fysiker Andreas Wahl forskjellene og likhetene mellom økologisk jordbruk og kjemisk-konvensjonelt jordbruk.
Kort fortalt kommer det frem at det er mange myter om økologisk mat, blant annet at økologisk ikke nødvendigvis er hverken mer etisk, sunt eller miljøvennlig.Som tv-titter var det en blandet følelsesmessig reaksjon å se dette, på den ene siden tenkte jeg at nå blir det færre øko-fundamentalister som trenger forklaring på hvordan verden henger sammen, men på den andre siden går nok vinningen opp i spinningen gjennom økt behov for forklaring til alle andre.
Avslutningsvis spør fysiker Andreas Wahl om kanskje det er jordbruket som sådan som er unaturlig, før den kontroversielle Arne Grønlund, seniorforsker ved NIBIO, omtaler jordbruk som det sterkeste naturinngrepet nest etter asfaltering. Grønlund argumenterer for å redusere behovet for dette arealet så mye som mulig, og konkluderer med at kjemisk-konvensjonelt landbruk produserer mer per areal enn økologisk og derfor er mer miljøvennlig.
Og her vil jeg ta opp tråden. Jeg er enig i at jordbruket i verden er et kjempeproblem og at fordelene ved konvensjonelt økologisk ikke veier opp for ulempene ved lavere avling. Men jeg er ikke enig i at det skal bety at noen av delene er akseptabelt. Endringene vi trenger for å unngå klimakrise og kollaps av økosystemer er så fundamentale at det går ikke an å tenke i samme baner som i dag. I et evighetsperspektiv må vi gå over til å produsere maten vår gjennom småskala, kretsløpsbaserte systemer. Og det er ikke økologisk, det er dypøkologisk.
Selv om småskala, kretsløpsbaserte systemer kan produsere mer per areal blir det brukt som argument mot løsningen at det er mer arbeidsintensivt og krever flere hender og hoder enn dagens landbruk og slik sett er mindre effektivt. Men det argumentet holder ikke mål når finansfolkene i neste øyeblikk ber om lån med negativ rente i bytte for løfte om å få opp sysselsettingen(!).
Løsningen ligger ikke i å kjøpe økologisk melk, men en mer dyptgripende overgang til en annen måte å dekke behovene sine på. Det betyr mat fra egen hage eller fra en bonde du kjenner. Kjøp mindre dingser, og når du må – kjøp helst brukt. Kjøp færre klesplagg. Skaff deg en jobb som bidrar til en bedre verden, for det grønne skiftet må komme og overgangen til produkter og tjenester som er bra for naturen er en spennende nisje. Men viktigst av alt er det å bidra som et godt eksempel og fortelle dine venner og familie om det. Slik bidrar du til en endring i folks verdier. Det starter med deg og meg og i vår egen hage.
