Permakultur og Einsteins relativitetsteori
Som E=mc² har blitt et symbol for relativitetsteorien er permakultur blitt en samlende fane for en miljøbevisst, verdensomspennende grasrotbevegelse som tar miljøsaken i egne hender. Det grønne skiftet starter i vår egen hage.
No problem can be solved by the same kind of thinking that created it. – Albert EinsteinVi har et kjempedillemma i verden i dag, hva skal vi verdsette høyest av økonomisk vekst og økologisk vekst? Velger vi økonomisk vekst vil naturen lide og vi setter jordklodens fremtid på spill, men dersom vi velger økologisk vekst får økonomien lide og vi setter vårt stabile samfunn og sivilisasjonen som vi kjenner den på spill. Vi trenger et grønt alternativ som gir økt livskvalitet, sysselsetting og bærekraftig matproduksjon. Vi trenger en evighetskultur, vi trenger permakultur.
Vi må prioritere rett
Kapitalisme er en fantastisk drivkraft som går rett i hjertet på mennesket, i og med at vår innsats kan øke verdien av det vi til enhver tid sitter med mellom hendene. Hele samfunnet er lagt opp etter kapitalisme og det økonomiske systemet, og arbeidsplasser vil ryke og økonomisk kaos kan bryte ut hvis vi ikke prioriterer økonomisk vekst. Vi vil absolutt holde det økonomiske systemet på beina. Det er bare det at det ødelegger jordkloden og dermed gir det oss et kjempedillemma når vi må velge mellom økonomisk vekst og økologisk vekst.
Det starter med oss, deg og meg!
Det er så lett å bli frustrert og oppgitt når man tenker på alt som er galt i verden, da er det så lett å falle tilbake til den livsstilen man egentlig vet er gal. Dette er et kjent fenomen og du er ikke alene. I sosialpsykologien kalles det kognitiv dissonans, og det er dypt mennesklig å ønske seg bort fra den følelsen som kommer når man tenker over problemene i verden.
Problemene i verden og hvordan permakultur kan løse dem
Alt henger sammen med alt, masseutryddelse, klimaendringer, energikrise, økonomisk krise, matmangel og befolkningsvekst. Korrupsjon, feilernæring, sanitære forhold og vannmangel. Ørkenspredning, konflikter, migrasjon og forurensning. Fellesnevneren er at det er din og min aktivitet som forårsaker det eller i det minste støtter opp under det ved å bidra til det systemet som ødelegger jordkloden. Det er deg og meg, vår familie, våre venner, naboer og kolleger. Det er våre brødre i Sverige, det er Islendingene, Tyskerne, amerikanerne, kineserne, somalierne, det er oss alle. Vi må ta ansvar.
Det er ikke bærekraftig det vi holder på med og vi trenger en endring. Så hvis vi går inn til kjernen av problemene så blir det klart at det er vår atferd som er det største problemet, vår mennesklige atferd på jordkloden. Både når vi ser stort på det og når vi ser på enkeltindividet.
Permakultur kan bidra tungt til et skifte, som en internasjonal grasrotbevegelse og som et helhetlig system for å skape bærekraftige livsstiler.
I løpet av de siste 150 årene har vi mistet halvparten av toppjorden. Dette er på grunn av de store monokulturene i jordbruket hvor vi pløyer opp åkre som store åpne sår, og regn og vind vasker og blåser bort jord, ned i bekker og elver og ut i havet. I tillegg til tap av jord fører denne typen landbruk med seg en rekke andre problemer, som utarming av jorda, salinisering etc, ørkenspredning, og tap av habitat ved at stadig nye områder blir brukt til denne typen miljøødeleggende jordbruk. Vi fører krig mot jordkloden for å holde naturen borte fra våre enorme områder med unaturlig dyrking, og det har katastrofale proporsjoner. Vi kan ikke få denne jorden tilbake, men vi kan begynne å ta vare på det vi har igjen.
Konvensjonelt kjemisk landbruk bruker inorganiske gifter for å halde naturen i sjakk og kunstgjødsel inneholdende nitrogen, fosfor og kalium for å få plantene til å vokse. Dette skiftet ble misvisende kalt «den grønne revolusjon» og i starten ble det feilaktig antatt at kunstgjødsel ville øke mengden organisk materiale i jorda. Økologisk landbruk trenger ikke være bedre, i mange tilfeller kan det også være verre.
Når vi går på butikken og handler våre matvarer støtter vi opp under dette systemet som ødelegger jordkloden. Men hva er alternativet?
Menneskehetens behov for jordbruksareal, brensel og boligtomter er i konflikt med å nødvendigheten av å opprettholde det biologiske mangfoldet. Den største skatten vi har er det biologiske mangfoldet og livet selv. Likevel setter vi i de moderne samfunn profitt, forbruk og økonomisk vekst høyere enn naturen. Vi sager av grenen vi sitter på. Når vi hugger ned skog til brensel og beiteområder, plantasjer og åkre så mister vi artsmangfoldet på jordkloden fordi livsgrunnlaget til uttallige arter blir borte. Når arter dør ut så betyr det at de blir borte for allltid. Og når økosystemene kommer i ubalanse kan det skje at konsekvensene blir dramatiske.
Når vi hugger eller brenner opp skog fordi åkrene og beiteområdene har blitt utarmet er det bare et spørsmål om tid før også denne jorden har blitt utarmet og mer skog må hugges. Klimaet påvirkes ved at skoger som holder på fuktighet i jordsmonnet og fører til økt regnfall ikke kan gjøre det lenger når de er borte. Livet i jorden blir borte og jorden tørker ut i møte med overbeite, stekende sol, vind og slagregn. Når regnet kommer så trekker det ikke ned i jorden men vasker verdifull toppjord bort. Ørkenspredning skjer, et annet av de store problemene vi står overfor i verden i dag.
Når vi går på butikken og kjøper mat så er det nesten uten unntak produsert i de store monokulturene på områder hvor liv er fortrengt og skog hugget ned. Hvordan kan vi unngå dette?
Oljeutvinning og giftutslipp fra annen industri fører til forstyrrelser i økosystemene som fjerner livsgrunnlaget for mennesker og andre arter rundt omkring i verden. Miljøgifter slippes ut i luften, innsjøer, elver og hav. Veier, oljeledninger og annen infrastrukturødelegger viktig habitat. Plastikkpartikler som blir brutt ned i mindre og mindre partikler ender opp i kretsløpet sammen med andre miljøgifter. Sur nedbør kan føre til at tungmetaller blir vannløselige og blir tatt opp av planter eller føres ut til innsjøer og forgifte liv. Avrenning fra landbruket har ført til overoppsamling av nitrogen og fosfor som fører til algevekst og død.
Når vi deltar i forbrukersamfunnet og kjøper og kaster så støtter vi opp under dette. Har vi noe valg?
