– bistår miljøbevisste medborgere i det grønne skiftet

Posts Tagged urban

Andreas Viestad i Dagbladet med egen hagegris

Sommeren er over. Det er på tide å vinke farvel til Salami.

– Dagbladet: Det beste jeg vet: Salamis siste snøft

viestad grisKjendiskokken Andreas Viestad har en reportasje i Dagbladet med bilder og personlige betraktninger om det å ha en egen gris over sommeren. Her får barn og voksne en påminnelse om at kjøtt kommer fra naturen først og fremst, og at vakumpakket i plastikk fra butikkhyllen egentlig er juks.

Fra et permakulturperspektiv er det bra at flere har sine egne dyr og at de fleste produserer litt av sin egen mat. Derfor er det bra at Dagbladet vier spalteplass til saker som dette. Og når man først skal spise kjøtt er det uendelig bedre at det kommer fra egen hage enn at det kommer fra den uetiske industrien. Og har man liten hage kanskje man kan gå sammen om en liten nabolagsgris eller to?

Salami var ingen enestående gris, ikke noe prakteksemplar. Han likte å bli klødd bak det venstre øret, men ikke like godt bak det høyre. Han synes det var hyggelig når noen snakket til ham når han spiste. Han sov lenge om morgenen.

Han kunne være uryddig, og endevende matfat, og han likte å gnage på vannslangen og på gummistøvlene til dem som var innom og ryddet etter ham.

Andreas Viestad valgte å bruke boltepistol og gi grisen en ekstra stor porsjon kraftfor, og antar at det ikke er bedre måter for en gris å dø på enn spisende, uvitende om sin egen skjebne, på det stedet den tenker på som hjem. I forfjor da jeg hadde to griser i hagen gjorde jeg også det slik. Jeg gav dem hver sin bolle øl først, og jeg kokte opp en lapskaus som var tett på å kunne vært noe vi kunne spist selv. Og i likhet med Viestad brukte jeg boltepistolen mens grisen var nummen av glede.

Etter at vi hadde skoldet grisen og skrapet av hårene hang vi den i tuntreet og startet prosessen med å ta ut innmaten. Mens vi to skjeggete, langhårede menn i henholdsvis tidlig tredveår og midten av tjueåra stod der med hendene dypt inne i grisen kom det spaserende inn på tunet en ung vegetarianer-jente som hadde hørt at permakulturhytta i Bærum var et sted å besøke. Hun viste seg å bli den første til å smake.

Å spise svinekjøtt har aldri blitt det samme etter å ha smakt hvor utrolig godt det kan bli når man har klødd dem bak øret selv.

Praktisk permakultur i Trondheim

Kneiken felleshage i Trondheim inviterte Eivind Bjørkavåg oppover 11.-12. oktober for å holde kurs i praktisk permakultur og et 3 timer permakulturforedrag.

Kneiken felleshage oppstod da en gruppe mennesker spurte kommunen om lov til å skape felleshage på et grøntareal på Bakklandet i Trondheim. De er ikke ukjente med permakultur og de har tidligere hatt besøk av blant andre Stephen Barstow (ekspert på flerårige spiselige grønnsaker) og Christian Odberger (ekspert på skoghage).

kneiken3

Når man kommer fra Trondheim sentrum og går gjennom lykkens portal og over til Bakklandet, ligger Kneiken felleshage sør for Brubakken og nord for Lillegårdsbakken. Der er det grønnsaksbed, insektshotell, bærbusker og frukttrær. Og veldig engasjerte og interesserte mennesker!

Les mer om dem på kneiken.no

Urban permakultur i nord

I Calgary, Canada driver Rob og Michelle Avis deres Verge Permaculture og dyrker alle grønnsakene familien bruker fra juni til november. Rob har bakgrunn fra the Permaculture Research Institute (PRI), og fikk stort utbytte av den kunnskapen han har opparbeidet seg.

verge permaculture

Det første de gjorde da de kjøpte huset sitt var å etterisolere, fordi det blir svært kaldt om vinteren.

De samler regnvannet og har et solvarmingsanlegg for vannet. Drivhuset deres er bygget inntil sørveggen av huset og har en rocket mass heater for å forlenge sesongen inn i vinteren.

Da Rob og Michelle Avisetter noen år sendte en jordprøve for å sjekke jordlivet ble de oppringt av en entusiastisk jordforsker som fortalte at de hadde det rikeste jordlivet med den største biodiversiteten de har testet.

geoff lawtonGeoff Lawton har besøkt stedet og lagt ut en video gratis tilgjengelig mot registrering på geofflawton.com.

 

Urban permakultur – Eric Toensmeier

Eric Toensmeier er forfatteren av blant annet “Paradise Lot” og har skapt et stjerneeksempel på urban permakultur i sin lille 400 kvadratmeter hage i Massachusetts, USA.

toensmeier

I hagen som han har utviklet sammen med Jonathan Bates er det stor biologisk mangfold av ulike spiselige planter og nyttevekster. Blant annet en mengde spiselige og ellers nyttige ugress. Ellers har de mange plantesorter man normalt ikke assosierer med klimasonen.

Eric Toensmeier har ikke bare sin bakgrunn fra småskala permakultur, han er også medforfatter av det legendariske oppslagsverket “Edible Forest Gardens” og skrevet boken “Perennial Vegetables”.

Han råder permakulturinteresserte til ikke å satse på samme grad av diversitet som de har i sin hage – i hvert fall ikke til å begynne med. Du trenger ikke 200 sorter, sier han. Til å begynne med kan du sikte deg inn på mellom 30 og 40. Et par nitrogenfikserende sorter, et par sorter levende jorddekke, noen bærbusker og frukttrær, noen få nøttetrær og flerårige grønnsaker, og la det være igjen litt plass til ettårige grønnsaker.

Geoff Lawton har vært på besøk der, og publisert en fin videofra hagen deres og gjort den gratis tilgjengelig mot registrering på geofflawton.com.

 

Leste du denne?

  • "Har du PDC?"
    “Har du PDC?”
    PDC er det internasjonalt anerkjente 72-timerskurset, som står for Permaculture Design Certificate. Det er et sertifiseringskurs som gir deg rett til å bruke ordet permakultur om det...

Adresse

Postboks 51, 1318 Bekkestua
Tlf.: +47 938 36 163
eivindwb@gmail.com

Del linken

Ordet må spres, så send gjerne nettsidens link til noen du tror har interesse av det!

permakulturdesign.no