– bistår miljøbevisste medborgere i det grønne skiftet

Posts Tagged småskala

NRK-programmet Folkeopplysningen knuser myter

I en god og viktig dokumentar om økologisk mat, episode 5 i sesong 3 i dokumentarserien Folkeopplysningen på NRK TV, belyser programleder og fysiker Andreas Wahl forskjellene og likhetene mellom økologisk jordbruk og kjemisk-konvensjonelt jordbruk.

folkeopplysningen

Kort fortalt kommer det frem at det er mange myter om økologisk mat, blant annet at økologisk ikke nødvendigvis er hverken mer etisk, sunt eller miljøvennlig.Som tv-titter var det en blandet følelsesmessig reaksjon å se dette, på den ene siden tenkte jeg at nå blir det færre øko-fundamentalister som trenger forklaring på hvordan verden henger sammen, men på den andre siden går nok vinningen opp i spinningen gjennom økt behov for forklaring til alle andre.

arnegronlundAvslutningsvis spør fysiker Andreas Wahl om kanskje det er jordbruket som sådan som er unaturlig, før den kontroversielle Arne Grønlund, seniorforsker ved NIBIO, omtaler jordbruk som det sterkeste naturinngrepet nest etter asfaltering. Grønlund argumenterer for å redusere behovet for dette arealet så mye som mulig, og konkluderer med at kjemisk-konvensjonelt landbruk produserer mer per areal enn økologisk og derfor er mer miljøvennlig.

Og her vil jeg ta opp tråden. Jeg er enig i at jordbruket i verden er et kjempeproblem og at fordelene ved konvensjonelt økologisk ikke veier opp for ulempene ved lavere avling. Men jeg er ikke enig i at det skal bety at noen av delene er akseptabelt. Endringene vi trenger for å unngå klimakrise og kollaps av økosystemer er så fundamentale at det går ikke an å tenke i samme baner som i dag. I et evighetsperspektiv må vi gå over til å produsere maten vår gjennom småskala, kretsløpsbaserte systemer. Og det er ikke økologisk, det er dypøkologisk.

matproduksjonSelv om småskala, kretsløpsbaserte systemer kan produsere mer per areal blir det brukt som argument mot løsningen at det er mer arbeidsintensivt og krever flere hender og hoder enn dagens landbruk og slik sett er mindre effektivt. Men det argumentet holder ikke mål når finansfolkene i neste øyeblikk ber om lån med negativ rente i bytte for løfte om å få opp sysselsettingen(!).

Løsningen ligger ikke i å kjøpe økologisk melk, men en mer dyptgripende overgang til en annen måte å dekke behovene sine på. Det betyr mat fra egen hage eller fra en bonde du kjenner. Kjøp mindre dingser, og når du må – kjøp helst brukt. Kjøp færre klesplagg. Skaff deg en jobb som bidrar til en bedre verden, for det grønne skiftet må komme og overgangen til produkter og tjenester som er bra for naturen er en spennende nisje. Men viktigst av alt er det å bidra som et godt eksempel og fortelle dine venner og familie om det. Slik bidrar du til en endring i folks verdier. Det starter med deg og meg og i vår egen hage.

 

 

 

Andreas Viestad i Dagbladet med egen hagegris

Sommeren er over. Det er på tide å vinke farvel til Salami.

– Dagbladet: Det beste jeg vet: Salamis siste snøft

viestad grisKjendiskokken Andreas Viestad har en reportasje i Dagbladet med bilder og personlige betraktninger om det å ha en egen gris over sommeren. Her får barn og voksne en påminnelse om at kjøtt kommer fra naturen først og fremst, og at vakumpakket i plastikk fra butikkhyllen egentlig er juks.

Fra et permakulturperspektiv er det bra at flere har sine egne dyr og at de fleste produserer litt av sin egen mat. Derfor er det bra at Dagbladet vier spalteplass til saker som dette. Og når man først skal spise kjøtt er det uendelig bedre at det kommer fra egen hage enn at det kommer fra den uetiske industrien. Og har man liten hage kanskje man kan gå sammen om en liten nabolagsgris eller to?

Salami var ingen enestående gris, ikke noe prakteksemplar. Han likte å bli klødd bak det venstre øret, men ikke like godt bak det høyre. Han synes det var hyggelig når noen snakket til ham når han spiste. Han sov lenge om morgenen.

Han kunne være uryddig, og endevende matfat, og han likte å gnage på vannslangen og på gummistøvlene til dem som var innom og ryddet etter ham.

Andreas Viestad valgte å bruke boltepistol og gi grisen en ekstra stor porsjon kraftfor, og antar at det ikke er bedre måter for en gris å dø på enn spisende, uvitende om sin egen skjebne, på det stedet den tenker på som hjem. I forfjor da jeg hadde to griser i hagen gjorde jeg også det slik. Jeg gav dem hver sin bolle øl først, og jeg kokte opp en lapskaus som var tett på å kunne vært noe vi kunne spist selv. Og i likhet med Viestad brukte jeg boltepistolen mens grisen var nummen av glede.

Etter at vi hadde skoldet grisen og skrapet av hårene hang vi den i tuntreet og startet prosessen med å ta ut innmaten. Mens vi to skjeggete, langhårede menn i henholdsvis tidlig tredveår og midten av tjueåra stod der med hendene dypt inne i grisen kom det spaserende inn på tunet en ung vegetarianer-jente som hadde hørt at permakulturhytta i Bærum var et sted å besøke. Hun viste seg å bli den første til å smake.

Å spise svinekjøtt har aldri blitt det samme etter å ha smakt hvor utrolig godt det kan bli når man har klødd dem bak øret selv.

Urban permakultur i nord

I Calgary, Canada driver Rob og Michelle Avis deres Verge Permaculture og dyrker alle grønnsakene familien bruker fra juni til november. Rob har bakgrunn fra the Permaculture Research Institute (PRI), og fikk stort utbytte av den kunnskapen han har opparbeidet seg.

verge permaculture

Det første de gjorde da de kjøpte huset sitt var å etterisolere, fordi det blir svært kaldt om vinteren.

De samler regnvannet og har et solvarmingsanlegg for vannet. Drivhuset deres er bygget inntil sørveggen av huset og har en rocket mass heater for å forlenge sesongen inn i vinteren.

Da Rob og Michelle Avisetter noen år sendte en jordprøve for å sjekke jordlivet ble de oppringt av en entusiastisk jordforsker som fortalte at de hadde det rikeste jordlivet med den største biodiversiteten de har testet.

geoff lawtonGeoff Lawton har besøkt stedet og lagt ut en video gratis tilgjengelig mot registrering på geofflawton.com.

 

Urban permakultur – Eric Toensmeier

Eric Toensmeier er forfatteren av blant annet “Paradise Lot” og har skapt et stjerneeksempel på urban permakultur i sin lille 400 kvadratmeter hage i Massachusetts, USA.

toensmeier

I hagen som han har utviklet sammen med Jonathan Bates er det stor biologisk mangfold av ulike spiselige planter og nyttevekster. Blant annet en mengde spiselige og ellers nyttige ugress. Ellers har de mange plantesorter man normalt ikke assosierer med klimasonen.

Eric Toensmeier har ikke bare sin bakgrunn fra småskala permakultur, han er også medforfatter av det legendariske oppslagsverket “Edible Forest Gardens” og skrevet boken “Perennial Vegetables”.

Han råder permakulturinteresserte til ikke å satse på samme grad av diversitet som de har i sin hage – i hvert fall ikke til å begynne med. Du trenger ikke 200 sorter, sier han. Til å begynne med kan du sikte deg inn på mellom 30 og 40. Et par nitrogenfikserende sorter, et par sorter levende jorddekke, noen bærbusker og frukttrær, noen få nøttetrær og flerårige grønnsaker, og la det være igjen litt plass til ettårige grønnsaker.

Geoff Lawton har vært på besøk der, og publisert en fin videofra hagen deres og gjort den gratis tilgjengelig mot registrering på geofflawton.com.

 

Leste du denne?

  • "Har du PDC?"
    “Har du PDC?”
    PDC er det internasjonalt anerkjente 72-timerskurset, som står for Permaculture Design Certificate. Det er et sertifiseringskurs som gir deg rett til å bruke ordet permakultur om det...

Adresse

Postboks 51, 1318 Bekkestua
Tlf.: +47 938 36 163
eivindwb@gmail.com

Del linken

Ordet må spres, så send gjerne nettsidens link til noen du tror har interesse av det!

permakulturdesign.no