PDC er det internasjonalt anerkjente 72-timerskurset, som står for Permaculture Design Certificate. Det er et sertifiseringskurs som gir deg rett til å bruke ordet permakultur om det du gjør. Du kan også undervise permakultur når du har tatt et slikt.
Før jeg tok mitt første PDC hadde jeg rukket å bli lei av spørsmålet “har du PDC?”. Selv følte jeg at jeg hadde gjort så mye research og hatt såpass med erfaring at det ikke skulle bety noe. Jeg hadde dessuten tatt et 7-dagers “basic” permakulturdesignkurs i utlandet. Men likevel var det noe med det spørsmålet som trigget meg, og likeså reaksjonen på folkene jeg møtte i permakulturmiljøet. I 2012 var jeg på permakultur roadtrip sammen med Paul Wheaton gjennom 7 stater i USA, og jeg opplevde at det var en selvfølge at man tok dette kurset.
I 2013 tok jeg mitt første av hittil 4 PDC. Geoff Lawton’s online PDC. Nummer 2 var med Jan Bang på Permakulthurhytta i Bærum hvor jeg underviste 1/4 av kurset. Nummer 3 var med Robyn Francis og Albert Bates. Nummer 4 var med Richard Perkins.
Av de fire kursene er det soleklart beste det første, til tross for at det var online. Kurset til Jan Bang kan jeg anbefale til de som er litt hippie-aktige i sjel, kanskje litt spirituelle, og ikke bryr seg så mye om å dekke alle behov men er opptatt av den sosiale dimensjonen. Robyn Francis og Albert Bates var et stjernetreff og veldig bra, Robyn Francis som stifter av the Permaculture College Australia og flest avholdte PDC i verden, og Albert Bates med sin bakgrunn fra The Farm i Tennessee og ekspertise i biochar. Richard Perkins holder til på Ridgedale i Sverige og har på rekordtid skapt et verdensklasse praksiseksempel på permakultur, sammen med sin kone Yohanna og deres frivillig-team.
Hvorfor 4 PDC? Litt på grunn av tilfeldigheter, men det er veldig interessant å oppleve ulike tilnærminger. Geoff Lawton er veldig tro mot Bill Mollison og den store svarte boka “A Designers Manual”, mens andre har helt andre tilnærminger. Det er også veldig moro med fysiske PDC hvor man møtes en gruppe mennesker og har det som en felles opplevelse, og kan lære av hverandre. Men jeg tror ikke man nødvendigvis lærer mer.
Richard Perkins på Ridgedale var veldig forfriskende og røsker opp i det han mener er ukultur i permakulturmiljøet. Han er knallhard motstander av å blindt følge trender uten å bruke hodet, og har sylskarpe slengbemerkinger mot de selvoppnevnte lederne i det skandinaviske og internasjonale permakulturmiljøet. Han henviser til at det vi trenger er produktive eksempler. Richard Perkins PDC er rettet mot dem som vil drive gårdsskala permakultur, andelslandbruk, småbruk og større.
Jeg vil absolutt anbefale et PDC på Ridgedale til alle i det skandinaviske permakulturmiljøet uavhengig om du har PDC fra før eller ei. Selv de skandinaviske diplomholderne i permakultur bør for profesjonalitetens skyld ta en tur dit og oppdatere seg. Jeg kjenner de fleste av dem, og vet at det hadde gjort godt. PDC-et har mer praktisk innhold enn noen andre – i tillegg til det mer tradisjonelle PDC-pensumet.
Jeg vil dessuten anbefale Geoff Lawton’s online kurs fordi det er lett tilgjengelig og man kan ta det i sitt eget tempo og se det igjen og igjen. Det er i tillegg til selve PDC-et en mengde videoer som ikke er tilgjengelig andre steder, som “Reading the Landscape”-serien og en serie om “Earthworks”.
I Norge holder også Frederica Miller og Marianne Leisner jevnlige PDC-kurs, men jeg kan ikke si noe om deres kurs ettersom jeg ikke har deltatt på dem. Men dem jeg har snakket med som har tatt dem er fornøyde.
Kylling kommer aldri til å bli helt det samme igjen etter å ha smakt etisk forsvarlige kyllinger på beite. Så saftige, så deilige, og så fint å tenke på at disse har fått smake på solen og været og frisk luft. De har fått ferskt beiteområde daglig eller annenhver dag. De har fått spise planter og insekter og tatt del i et samspill med naturen.
